“Seunghyun-ah” the older said softl

“Seunghyun-ah” the older said softly, jiggling his shoulder slightly to try and rouse the younger. But he was in too deep a sleep for that to work. He must be really tired then, the older thought to himself. He shifted slightly, making sure not to let the younger’s head drop off him, and grasped his thigh tightly. “Seunghyun-ah, wake up” he said more loudly and the younger made an almost-inaudible noise of disapproval. He was too comfortable to get up and too tired to be awake. The older simply chuckled and squeezed his dongsaeng’s thigh again, “Okay, we can just stay in and rest then.” The younger shook his head still resting on his hyung’s shoulder with eyes shut and murmured, “No let’s go out. But later.” Dongwook laughed and gave in, knowing rest would be good for the younger and it was still early enough that it wouldn’t hurt to wait a while longer before leaving.

Right as the younger was slipping off into dreamland once again, he felt his hyung shift and say, “At least let me move a bit, I’m tired of sitting like this.” The younger nodded and moved off slightly as his hyung shifted and dropped his head back down as soon as the older was settled comfortably, only to find it had now landed on his chest. The older instinctively took his hand off from the back of the couch and brushed off the younger’s hair from his forehead to let him know it was okay to rest on him, to which he responded with a gentle snore. The older smiled as he looked down and observed the profile of the head resting on his chest, admiring the strong jaw line and brows of the sleeping man. He didn’t even realize his slender fingers ever so lightly tracing along the jaw line of the younger, skin like satin underneath his own smooth fingertips, until the face shifted slightly on his chest and a small sigh escaped the younger’s lips. He quickly pulled his hand away, not wanting to wake him, smile still in place. He had so much affection for his dongsaeng.

Finally, after about another hour-and-a-half, he decided it was time to wake him. Placing his hand under that wonderfully defined jaw of his, he slightly lifted up the younger’s head and said, “Seunghyun-ah, time to get up now.” Seunghyun groggily opened his eyes and found himself looking up into his hyung’s face whose hand was still cradling his jaw. They simply looked into each other’s eyes for a few, quiet seconds until the older swiftly brushed the younger’s jaw as he made to remove his hand. Seunghyun reveled in the feeling of his hyung’s smooth fingers on his skin for a second before finally moving off him and sitting up straight. “Aish, I need to fix my hair now.” He pushed himself off the couch and walked to his bedroom as his hyung turned off the television and followed him in. The older stood next to him and checked his own appearance in the mirror, straightening out his clothes and fixing a few stray hairs. When he was done, he beamed over at the younger and said, “I’m ready when you are. Don’t fuss so much, you’ll look handsome regardless.”

“Aigoo you always say things like that,” responded the younger who tried to will the heat away from his face. “Well it’s because it’s true,” he cooed and he playfully pinched his cheek.

“Yah!”

Dongwook burst into laughter at the younger’s reaction, who could no longer fight off the flush of his face, something that happened every time he pinched his cheeks. The younger smiled too and Dongwook beamed once again, always loving seeing those beautiful cheekbones jutting out especially when they were tinted pink. Finally, Seunghyun was ready to go and he turned to face his hyung. “Should I wear a necklace?” Dongwook turned to face the younger, who was closer to him than he expected, and took in his appearance. He carefully ran the collar of the younger’s blazer between his fingers and shook his head. “I don’t think you need it.” He placed both hands on his shoulders and looked him square in the eyes. “You do look very handsome, you know.” Seunghyun rolled his eyes but still smiled.

“You always say that.”

“Well, I mean it.” His tone was serious. It was a bit unnerving to Seunghyun, honestly.

“Well….thank you. It means a lot coming from a hyung who is very handsome himself.”

“Aigoo, you’re just saying that.”

“I’m not. You know you’re handsome.”

Dongwook smiled playfully and said, “You’re right. I am.” The two laughed and the older’s head dipped to rest on his hand, which was still atop the younger’s shoulder, as he laughed. After the laughter subsided, the older slowly brought up his head and the two felt another small jolt run through them as their cheeks came so close they almost brushed. This caused Dongwook to stop moving, leaving their cheeks side-to-side and creating a feel of intimacy in the atmosphere.

Seunghyun gulped and the older noticed which caused him to finally pull his head back slightly, only to find himself face-to-face with the younger in very close proximity. Seunghyun’s breath caught in his throat, as did Dongwook’s, and they both looked at each other. There were a few seconds of charged silence before Seunghyun cleared his throat, “Shall we call the company car then?” The older nodded slowly, still not breaking eye contact or moving away. Neither did Seunghyun.



A/N: Hello! My first author's note. (^-^) I just wanted to thank everyone who has read this and subscribed/commented. I'm still new to fanfiction so it's nice to get feedback! I'll try to update more regulary than I have been. Thanks and I hope you enjoy reading this!

ผลลัพธ์ (นอร์เวย์) 1:

"Seunghyun-ah" den eldre sa sakte, jiggling skulderen litt å forsøke å vekke den yngre. Men han var i for dyp søvn å arbeide. Han må være veldig trøtt deretter eldre tanken til seg selv. Han flyttet litt, pass på ikke å la de yngre er hodet frafalt ham, grep hans lår tett. "Seunghyun-ah, Vekking" han sa mer høylytt og yngre laget en nesten uhørlig støy av misbilligelse. Han var for komfortabel å komme opp og for trett til å være våken. De eldre bare lo og presset sin dongsaeng låret igjen, "OK, vi kan bare holde og hvil deretter. Den yngre ristet hodet fortsatt hviler på hans hyung skulder med øynene lukket og knurret, "nei la oss gå ut. Men senere." Dongwook lo og ga i, vet resten ville være bra for yngre og det var fortsatt tidlig nok at det ville ikke skade for å vente litt lenger før avreise. Akkurat som yngre var slipping av i drømmeland igjen, han følte hans hyung Skift og si, "minst la meg gå litt, jeg er lei av sitter som dette." Yngre nikket og flyttet ut litt som hans hyung forskyves og falt hodet ned så snart de eldre ble avgjort, bare for å finne det nå hadde landet på brystet. De eldre instinktivt tok hånden av fra baksiden av sofaen og børstet av den yngre hår fra pannen at han vet det var greit å hvile på ham, som han svarte med en mild Snorre. De eldre smilte som han sett ned og observert profilen til den hodet hvilende på brystet, beundrer den sterke kjeven og brows sovende mann. Han visste ikke engang at fingrene slanke aldri så lett sporing langs kjeven av yngre hud som sateng under sin egen jevn fingertuppene, til ansiktet forskjøvet litt på brystet og en liten syn unnslapp den yngre lepper. Han trakk raskt hånden, ikke ønsker å vekke ham, smiler fortsatt på plass. Han hadde så mye kjærlighet for sin dongsaeng. Endelig, etter om en annen time-og en halv, han besluttet det var på tide å vekke ham. Plasserer hånden under det fantastisk definert kjeven hans, han litt løftet opp de yngre hode og sa: «Seunghyun-ah, tid å få nå. Seunghyun groggily åpnet øynene og fant seg selv ser på hans hyung ansikt med hånden var fortsatt cradling hans kjeven. De bare så inn i hverandres øyne for noen, rolig sekunder til den eldre raskt børstet den yngre kjeven som han gjorde fjerne hånden. Seunghyun fråtset i følelsen av hans hyung glatt fingrene på hans hud for andre før endelig flytte av ham og sitter opp rett. "Aish, jeg trenger å fikse håret mitt nå." Han presset seg av sofaen og gikk til soverommet hans som sin hyung slått av TV og fulgte ham i. Den eldre sto ved siden av ham og sjekket sitt eget utseende i speilet, rette ut sine klær og fikse noen streif hår. Da han var ferdig, strålte han på den yngre og sa: "jeg er klar når du er. Oppstyr ikke så mye, du ser vakker uansett. «Aigoo du alltid sier ting som det,» svarte den yngre som vil varmen fra ansiktet. "Vel det er fordi det er sant," han kurret og han spøkefullt klemt kinnet. "Jah!" Dongwook brast i latter på den yngre reaksjon, som ikke lenger kunne bekjempe flush av hans ansikt, noe som skjedd hver gang han klemt kinnene. Yngre smilte for og Dongwook strålte igjen, alltid elske å se de vakre cheekbones stikk ut spesielt da de var farget rosa. Endelig Seunghyun var klar til å gå og han snudde seg mot hans hyung. "Bør jeg bruke et smykke?" Dongwook snudde seg mot den yngre, som var nærmere til ham enn han forventet, og tok i sin opptreden. Han nøye løp i kragen på den yngre blazer mellom fingrene og ristet på hodet. "Jeg tror ikke du trenger den." Han la begge hendene på skuldrene og så ham square i øynene. "Du ser veldig kjekk, du vet." Seunghyun rullet øynene, men fortsatt smilte. "Du alltid si at.""Vel, jeg mener den." Hans tone var alvorlig. Det var litt unnerving til Seunghyun, ærlig."Vel... takk. Det betyr mye kommer fra en hyung som er veldig kjekk selv.""Aigoo, du bare sier at.""Jeg er ikke. Du vet du er kjekk."Dongwook smilte lekent og sa, "du har rett. Jeg er. To lo og de eldre hodet dyppet hviler på hånden, som var fortsatt på den yngre skulder, han lo. Etter latter sunket, brakt de eldre sakte opp hodet og to følte et lite støt kjøre gjennom dem som sitt kinnene kom så nær de nesten børstet. Dette forårsaket Dongwook å stoppe flytting, forlater sine kinnene side til side og skaper en følelse av intimitet i atmosfæren. Seunghyun svelget og de eldre merket som fikk ham til å endelig trekke hodet tilbake litt, bare for å finne seg selv ansikt til ansikt med den yngre i umiddelbar nærhet. Seunghyuns pust fanget i halsen, som gjorde Dongwook's, og de begge så på hverandre. Det var et par sekunder ladet stillhet før Seunghyun fjernes halsen, "Skal vi kalle firmabil deretter?" De eldre nikket sakte, fortsatt ikke bryte øyekontakt eller fraflytting. Heller ikke Seunghyun. A / N: Hello! Min første forfatterens Merk. (^-^) Jeg ville bare takke alle som har lest dette og abonnerer/kommentert. Jeg er fortsatt ny fanfiction så det er hyggelig å få tilbakemeldinger! Jeg skal prøve å oppdatere mer regelmessig enn jeg har vært. Takk og håper du liker å lese dette!

ผลลัพธ์ (นอร์เวย์) 2:

"Seunghyun-ah" den eldre sa sakte, jiggling skulderen litt for å prøve og vekke den yngste. Men han var i for dypt en søvn for at det skal fungere. Han må være veldig sliten da, den eldre tenkte med seg selv. Han skiftet litt, og pass på å ikke la den yngre hode slippe av ham, og grep låret tett. "Seunghyun-ah, våkn opp" sa han mer høylytt og den yngste laget en nesten-hørbar støy av misbilligelse. Han var for behagelig å stå opp og for trøtt til å være våken. Den eldre bare humret og klemte hans dongsaeng lår igjen, "Ok, vi kan bare bo i og hvile da." Den yngre ristet på hodet fortsatt hviler på hans hyung skulder med lukkede øyne og mumlet: "Nei la oss gå ut. Men senere. "Dongwook lo og ga i, vel vitende om resten ville være bra for de yngre, og det var fortsatt tidlig nok til at det ikke ville skade å vente en stund til før avreise. Akkurat som den yngre ble sklir ut i drømmeland igjen, han følte seg hyung skift og si: "Minst la meg gå litt, jeg er lei av å sitte som dette." Den yngre nikket og flyttet seg litt som hans hyung skiftet og droppet hodet ned igjen så snart den eldre var avgjort komfortabelt, bare for å finne det hadde nå landet på brystet. Den eldre instinktivt tok hånden hans ut fra baksiden av sofaen og børstet av den yngre hår fra pannen å la ham vite at det var greit å hvile på ham, som han svarte med en mild snore. Den eldre smilte mens han så ned og observerte profilen av hodet hvilende på brystet hans, beundrer den sterke kjeven og brynene av den sovende mannen. Han visste ikke engang at hans slanke fingre aldri så lett sporing langs kjevelinjen av den yngre, hud som sateng under hans egne glatte tuppene, inntil ansiktet flyttet litt på brystet og et lite sukk unnslapp yngre lepper. Han trakk raskt hånden vekk, ikke ønsker å vekke ham, smiler fortsatt på plass. Han hadde så mye kjærlighet for sin dongsaeng. Endelig, etter ca en time-og-et-halvt år, bestemte han det var på tide å vekke ham. La hånden sin under den prakt definert kjeven hans, han litt løftet opp den yngre hode og sa: "Seunghyun-ah, på tide å stå opp nå." Seunghyun groggily åpnet øynene og fant seg selv ser opp til sin hyung ansikt hvis hånd var fortsatt cradling kjeven hans. De bare så inn i hverandres øyne for noen få, rolige sekunder til eldre raskt børstet den yngre kjeve som han gjorde for å fjerne hånden. Seunghyun fråtset i følelsen av hans Hyung glatte fingre på huden hans for et sekund før slutt flytte fra ham og sitte rett opp. "Aish, jeg trenger å fikse håret mitt nå." Han dyttet seg opp av sofaen og gikk til soverommet hans som hans hyung slått av fjernsynet og fulgte ham i. Den eldre sto ved siden av ham og sjekket hans eget utseende i speilet, rette ut sine klær og fikse noen bortkommen hår. Da han var ferdig, strålte han over på den yngre og sa: "Jeg er klar når du er. Ikke mase så mye, vil du se kjekk uansett. "" Aigoo du alltid si ting som at "svarte den yngre, som forsøkte å ville varmen bort fra ansiktet hans. "Vel det er fordi det er sant," han kurret og han lekent kløp kinnet. "Yah!" Dongwook brast i latter på den yngre reaksjon, som ikke lenger kunne bekjempe flush av ansiktet hans, noe som skjedde hver gang han kløp seg kinn. Den yngre smilte også, og Dongwook strålte igjen, alltid kjærlig se de vakre kinnben som stikker ut, spesielt når de ble farget rosa. Endelig Seunghyun var klar til å gå, og han snudde seg mot sin hyung. "Skal jeg bære et halsbånd?" Dongwook snudde seg mot den yngre, som var nærmere ham enn han forventet, og tok i sin opptreden. Han løp nøye kragen på den yngre s blazer mellom fingrene og ristet på hodet. "Jeg tror ikke du trenger det." Han plasserte begge hendene på skuldrene hans og så ham firkantet i øynene. "Du ser veldig kjekk, vet du." Seunghyun himlet med øynene, men likevel smilte. "Du sier alltid det." "Vel, jeg mener det." Hans tone var alvorlig. Det var litt nervepirrende å Seunghyun, ærlig. "Vel ... .thank deg. Det betyr mye å komme fra en hyung som er veldig kjekk selv. "" Aigoo, du bare sier det. "" Jeg er ikke. Du vet du er kjekk. "Dongwook smilte lekent og sa:" Du har rett. Jeg er. »De to lo og den eldre hode dyppet til hvile på hånden hans, som fortsatt var på toppen av den yngre skulder, mens han lo. Etter latteren stilnet, jo eldre sakte brakt opp på hodet og de ​​to kjente hverandre små støt kjøre gjennom dem som sine kinnene kom så nært de nesten børstet. Dette førte Dongwook å slutte å bevege seg, forlater sine kinn side-til-side og skape en følelse av intimitet i atmosfæren. Seunghyun svelget, og den eldre lagt merke til noe som fikk ham til slutt trekke hodet litt tilbake, bare for å finne seg selv ansikt-til- ansikt med den yngre i umiddelbar nærhet. Seunghyun pust fanget i halsen, som gjorde Dongwook-tallet, og de ​​begge så på hverandre. Det var et par sekunders ladet stillhet før Seunghyun kremtet, "Skal vi kaller firmabil da?" Jo eldre nikket sakte, fortsatt ikke bryte øyekontakt eller beveger seg bort. Verken gjorde Seunghyun. A / N: Hei! Min første forfatterens note. (^ - ^) Jeg ville bare takke alle som har lest dette og tegnet / kommentert. Jeg er fortsatt ny på fanfiction, så det er hyggelig å få tilbakemeldinger! Jeg skal prøve å oppdatere mer regelmessig enn jeg har vært. Takk og jeg håper du liker å lese dette!

ผลลัพธ์ (นอร์เวย์) 3:

Foram alguns Segundos de silêncio antes cobrado seunghyun tossicou ", vamos chamar o carro Da empresa?"O Mais Velho assentiu lentamente, ainda não quebrar o contacto com OS olhos ou mudar.


NEM seunghyun.
A / N: olá!Minha primeira nota do autor.(
-
) EU só Queria agradecer a todos OS que lêem isto e subscrito / comentou.EU ainda sou novo Fanfiction então é BOM ter feedback!"Seunghyun-ah" den eldre sa mykt, dissingen hans skulder litt å prøve og rouse den yngre. Men han var for dyp søvn for at skal fungere. Han må være veldig sliten da, den eldre tenkte for seg selv. Han skiftet litt, slik at ikke la den yngre hode faller av ham, og grepet hans lår tett. "Seunghyun-ah,Våkn opp" sa han mer tydelig og den yngre laget en nesten lydløst støy av misnøye. Han var også behagelig å få opp og for sliten til å være våken. De eldre bare dro fortsatte manageren og presset sin dongsaeng lår igjen, "Ok, vi kan bare bo i og resten deretter." Den yngre ristet på hodet fortsatt hviler på hans hyung's skulder med øynene lukket og knurret, "Ikke la oss gå ut. Men senere." Dongwook lo og gav i, vet resten ville være bra for de yngre og det var fortsatt tidlig nok til at det ikke ville skade å vente litt lenger før du forlater.

Høyre som yngre var glir av til dreamland igjen, han følte hyung shift og si, "minst la meg flytte litt, jeg er lei av å sitte som dette." Den yngre nikket og flyttet litt som hans hyung forskjøvet og mistet sitt hode ned igjen så snart den eldre ble innløst komfortabelt, bare for å finne den nå hadde havnet på hans bryst. Den eldre instinktivt tok hans hånd av fra baksiden av sengen og børstet av yngre's hår fra hans panne for å la ham vite det var ok å hvile på ham, og han svarte med en skånsom snore.Den eldre smilte mens han så ned og observert profilen til hode hviler på hans bryst, beundrer den sterke kjeven linje og beseglet av sovende mann. Han ville ikke selv innser sin slanke fingre noensinne så lett sporing langs kjeven linje av yngre, hud som satin under sin egen jevn lett tilgjengelig,Til ansiktet skiftet litt på hans bryst og et lite stønn unnslapp den yngre's lepper. Han raskt trukket sin hånd bort, ikke ønsker å vekke ham, smiler fremdeles på plass. Han hadde så mye kjærlighet for hans dongsaeng.

til slutt, etter ca. en time-og-en-halv, bestemte han seg for at det var på tide å vekke ham. Plassere sin hånd under som vidunderlig definert kjeven hans,