When I was twelve, my parents moved

When I was twelve, my parents moved out of London to a small village near Oxford. I was the only Asian girl in my school and I suddenly felt a bit lonely. I became a typical difficult teenager - I hated school and I thought all the would was against me. But two important things happened. I realised that being funny was the best way to make friends. Perhaps if we'd stayed in London I would never have learned how to bee funny And then I had a brilliant Art teacher, Mrs York, who encouraged me to go to Are College. I would probably have left school as early as possible, if I hadn't met her.
However on the day of my college interview in bate,I woke up late. I left the house wearing two odd shoes and didn't notice that my bottle of chocolate milk had spilled all over the paintings in my bag. then when I finally got to the station I got on the wrong train Who knows... if I had gone to Bath that day I might have become a professional artist. But I went to Swindon instead I told the woman next to me on the train about what had happened and she sat and cried with laughter. It turned out she was the producer of a comedy programme on the radio. To cut a long story short, I got an invitation a week later to attend an audition for the show... and the rest,as they say, is history I'm very lucky-my life has been full of happy accidents

ผลลัพธ์ (นอร์เวย์) 1:

Da jeg var tolv, mine foreldre flyttet ut av London til en liten landsby nær Oxford. Jeg var den eneste asiatiske jenta på skolen min, og jeg følte plutselig litt ensom. Jeg ble en typisk vanskelig tenåring - jeg hatet skolen og jeg trodde alt det ville var mot meg. Men to viktige ting skjedde. Jeg innså at å være morsom var den beste måten å få venner. Kanskje hvis vi hadde bodd i London jeg aldri ville ha lært hvordan Bee morsom og jeg hadde en strålende kunst lærer, fru York, som oppmuntret meg til å gå på er College. Jeg ville trolig ha forlatt skolen så tidlig som mulig, hvis jeg ikke hadde møtt henne.Men ved college min intervju i bate, våknet jeg opp sent. Jeg forlot huset seg to ulike sko og merke til ikke at min flaske sjokolademelk hadde sølt over malerier i bagen min. så da jeg endelig kom til stasjonen fikk jeg på feil toget som vet... Hvis jeg hadde gått til bad den dagen jeg kunne ha blitt en profesjonell kunstner. Men jeg gikk til Swindon i stedet jeg fortalte kvinnen ved siden av meg på toget om hva som hadde skjedd, og hun satt og gråt med latter. Det viste seg var hun produsent av en komedie programmet på radioen. Å gjøre en lang historie kort, jeg fikk en invitasjon en uke senere på en audition showet... og resten, som de sier, er historie som jeg er veldig heldig-mitt liv har vært full av happy ulykker

ผลลัพธ์ (นอร์เวย์) 2:

Da jeg var tolv, mine foreldre flyttet ut av London til en liten landsby i nærheten av Oxford. Jeg var den eneste asiatiske jenta på skolen min, og jeg følte meg plutselig litt ensom. Jeg ble en typisk vanskelig tenåring - Jeg hatet skolen, og jeg trodde alt ville var mot meg. Men to viktige ting skjedde. Jeg innså at det å være morsomt var den beste måten å få venner. Kanskje hvis vi hadde bodd i London ville jeg aldri har lært hvordan å bee morsomt Og da jeg hadde en strålende kunst lærer, fru York, som oppmuntret meg til å gå til Are College. Jeg ville trolig ha forlatt skolen så tidlig som mulig, hvis jeg ikke hadde møtt henne.
Men på den dagen i mitt college intervju i bate, jeg våknet sent. Jeg forlot huset iført to ulike sko og ikke merke at min flaske sjokolademelk hadde sølt over maleriene i bagen min. så når jeg endelig fikk til stasjonen jeg fikk på feil tog Hvem vet ... hvis jeg hadde gått til bad den dagen jeg kunne ha blitt en profesjonell artist. Men jeg gikk til Swindon i stedet jeg fortalte kvinnen ved siden av meg på toget om hva som hadde skjedd, og hun satt og gråt med latter. Det viste seg at hun var produsent av en komedie program på radioen. For å gjøre en lang historie kort, fikk jeg en invitasjon en uke senere for å delta på en audition for showet ... og resten, som de sier, er historie jeg er veldig heldig-mitt liv har vært fullt av glade ulykker

ผลลัพธ์ (นอร์เวย์) 3:

Da jeg var tolv, foreldrene mine flyttet ut av London, til en liten landsby i nærheten av Oxford. Jeg var den eneste asiatisk jente på skolen min og jeg plutselig følte seg litt ensom. Jeg ble en typisk vanskelig tenåring - jeg hatet skolen og jeg tenkte at alle vil var mot meg. Men to viktige ting skjedd. Jeg innså at det morsomme var den beste måten å få venner.Kanskje hvis vi hadde bodd i London ville jeg aldri har lært hvordan å bee morsomt og så hadde jeg en strålende Art mester, Mrs York, som oppmuntret meg til å gå til er College. Jeg ville trolig ha venstre skolen så tidlig som mulig, hvis jeg ikke hadde møtt henne.
men på den dag jeg college intervju i bate,våknet jeg opp sent.